Ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelser har leietakere i Norge lavere livskvalitet enn boligeiere: Leiere er mindre fornøyde med livet; samtidig opplever de oftere levekårsproblemer enn boligeiere. Langs samme linjer antyder artikkelen «Lykken ved å eie sin egen bolig» at boligeiere stort sett er mer fornøyde med boligen og omgivelsene, og er bedre sosialt integrerte.
I 2020 og 2021 gjennomførte SSB livskvalitetsundersøkelse for å «få kunnskap om livskvalitet til den norske befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper». Undersøkelsene inneholder spørsmål som reflekterer både subjektiv livskvalitet, som for eksempel hvor fornøyd man er med livet, og objektiv livskvalitet, som økonomi, fysisk trygghet, og arbeid og utdanning. Undersøkelsenes funn presenteres og analyseres i artikkelen «Leietakere mindre fornøyd med livet».
Undersøkelsene viser at samlivsbrudd og økonomiske vansker oppleves oftere blant leietakere. Omkring 30 prosent av leieboere har opplevd samlivsbrudd de siste fem årene, mens denne andelen av boligeiere er cirka 10 prosent. Blant de som leier bolig har nær 4 av 10 opplevd alvorlige økonomiske problemer siste 5 år, og 3 av 10 har blitt arbeidsledig. Av dem som eier bolig er disse andelene 1 av 10.
Ifølge undersøkelsene er leietakerne også mindre fornøyde med boligen sin enn boligeierne i alle aldersgrupper. I slutten av 20-årene er 41 prosent av leietakerne lite tilfreds med boligen, mot 17 prosent av boligeiere. Frem til pensjonsalder øker andelen som har lav tilfredshet blant dem som leier svakt, mens den faller svakt for dem som eier. Den største forskjellen er registrert blant personer mellom 45 og 66 år, hvor andelen av leierne som oppgir å være misfornøyde med boligen er 34 prosentpoeng større enn den av eierne. Forskjellen mellom eierne og leierne er ganske konstant i ulike deler av landet, og eierne er klart mer tilfredse med boligen i både sentrale og usentrale strøk.
Tidligere SSBs levekårsundersøkelser viser at leietakere har dårligere boforhold enn boligeiere. Trangboddhet, fukt og råte, for lite dagslys og ikke varm nok bolig er problemene som leiehusholdninger opplever oftere enn eiehusholdninger. På samme måte opplever leietakerne gjennomgående lavere nærmiljøets kvalitet enn boligeierne. Ifølge livskvalitetsundersøkelsene er 20 prosent av leietakerne lite fornøyd med strøket de bor i, noe som er mer enn dobbelt så stor andel som blant boligeierne.
Leiernes lavere tilfredshet med omgivelsene gjenspeiles også i at en større andel av leieboerne mangler trygg tilgang til tur- og rekreasjonsområder i nærheten av boligen og en større andel føler seg utrygge i nabolaget de bor i. Andel personer som føler seg utrygg i nærmiljøet er lav. Imidlertid er det leietakerne som oftere føler seg utrygge og er redde for å utsettes for vold eller trusler i boområdet, uansett om de bor i sentrale eller mindre sentrale strøk.
Ifølge undersøkelsene er leietakerne også mindre tilfredse med livet generelt. I aldersgruppen 20-24 år ligger andelen av leietakerne og boligeierne som er lite tilfreds med livet på samme nivå. I eldre aldersgrupper utgjør derimot personer som er lite fornøyd med livet en stadig større andel av leieboerne sammenlignet med eierne. Blant personer mellom 45 og 66 år er denne andelen av leietakerne 22 prosent større enn den av boligeierne.
I tillegg viser analysere i artikkelen at leietakere har lavere livskvalitet enn boligeiere også når det kontrolleres for andre forhold. Forfattere tyder likevel på at det å leie bolig ikke kan fastslås å være grunnen til lavere livskvalitet.
På samme retning antyder artikkelen «Lykken ved å eie sin egen bolig» at boligeiere er mer fornøyde med boligen og nærmiljøet. Artikkelen analyserer og drøfter tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere, private leietakere og kommunale leietakere basert på data fra en undersøkelse gjennomført i 2017. Undersøkelsen var sendt til et utvalg respondenter som var leietakere og tilhørte lavinntektshusholdninger i 2008. Med andre ord var de vanskeligstilte på boligmarkedet i 2008. Da undersøkelsen var gjennomført har to av tre blitt boligeiere.
• 83 prosent av boligeiere er samlet sett fornøyd med boligen sin, mens 69 prosent i private leieforhold og 50 prosent i kommunale leieforhold svarer det samme.
• Når det gjelder omgivelsene, er 76 prosent av leietakere i det private markedet og 55 prosent av leieboere i kommunal bolig samlet sett fornøyd. Denne andelen av boligeiere er 78 prosent.
• Mens godt over halvparten av kommunale leiere er utilfredse med sitt boforhold, er denne andelen av leietakere i privat sektor og boligeiere henholdsvis 39 prosent og 25 prosent.
I tillegg er boligeierne bedre sosialt integrerte enn leietakerne. I denne artikkelen er grad av sosial integrasjon angitt med ulike indikatorer som indeks for hjelp fra familie og nettverk, indeks for å gi hjelp og delta i aktiviteter og indeks for sosial kontakt. For eksempel scorer 37 prosent av boligeierne høyest på indeks for sosial kontakt, som blant annet omfatter spørsmål om besøk hos familie/slektninger og deltakelse på sammenkomster. Dette betyr at 37 prosent av boligeierne oppgir å ha mest sosial kontakt. Blant de private leietakerne er det 24 prosent som scorer høyest, mens denne andelen av leieboerne i den kommunale leiesektoren er 17 prosent.
Tallene i artikkelen tyder på at boligeierne er best sosialt integrerte, det vil si at de har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre. Gruppen av kommunale leietakere er svakest integrerte, og leieboerne i den private leiesektoren befinner seg i en mellomposisjon. Imidlertid har de private leietakerne korte avstand til boligeierne, og på flere mål er det nesten ingen forskjeller mellom eierne og leietakerne i det private markedet.
Det er viktig å påpeke at gruppen boligeiere i denne artikkelen ikke representerer boligeiere generelt. To av tre boligeierne har fått hjelp av det offentlige i form av startlån for å kunne kjøpe boligen sin, og hele gruppen var vanskeligstilt på boligmarkedet et knapt tiår før surveyen var gjennomført. «Den sosioøkonomiske statusen til gruppen boligeiere som sådan vil ligge nærmere leietakerne i det private markedet, sammenlignet med boligeiere generelt.»
I denne artikkelen argumenterer forfatteren med støtte i litteraturen for at noe av forskjellen mellom eiere og leietakere kan antas å tilskrives status ved å eie egen bolig og opplevelsen av å være etablert i boligmarkedet i boligeierlandet Norge. Artikkelen konkluderer at å eie sin egen bolig har en rekke fordeler som går ut over de rent økonomiske, og artikkelens empiri og analyse gir en viss støtte for påstanden om at boligeierne er mest fornøyde og best sosialt integrerte.
Enkelte studier tyder på at det å leie i seg selv kan føre til dårligere levekår, på grunn av mindre stabilitet ved å leie, svakere tilknytning til nærmiljø og ustabile nettverk som skyldes hyppig flytting og dårligere kvaliteten på leieboliger. Dette kan tenkes å særlig være tilfelle i Norge. Den sterke eierlinjen i norsk boligpolitikk har ført til at leiemarkedet i Norge er lite og mindre profesjonelt sammenlignet med våre naboland. Det norske leiemarkedet er derfor kjennetegnet av uforutsigbarhet, korte kontrakter og få profesjonelle utleieaktører. Dette kan ha ført til at leietakere i Norge er forbundet med lavere livskvalitet enn boligeiere.
Vi i Address ønsker derfor å gi flere muligheten til å bli boligeiere ved vår leie-til-eie-modell, slik at flere kan oppleve de gode fordelene ved å eie sin egen bolig og forskjellene i samfunnet kan utjevnes.
Dette er vårt eksistensgrunnlag. Bli med på reisen vår.
Kilder: SSB, Evelyn Dyb
