For den norske regjeringen er det viktig at folk eier sin egen bolig, noe som har bidratt til at Norge har en av de høyeste eierandelene i Europa. Sammen med helse, utdanning og arbeid, er bolig en av grunnpilarene i velferdspolitikken. At flere skal kunne eie egen bolig er et av målene i regjeringens nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken for perioden 2021-2024.
En stor andel av den norske befolkningen eier sin egen bolig. Ifølge SSB bor nesten 80 prosent av personer i Norge i en bolig eid av noen i husholdningen. Dette gjør Norge et av de landene med høyest boligeierandel i Europa. Til sammenligning er andelen omtrent 70 prosent i Sverige og Finland, 60 prosent i Danmark og 50 prosent i Tyskland.
I løpet av livet er mellom 90 og 95 prosent av nordmenn boligeiere. Eierandelen i Norge har vært relativt stabilt høy sammenliknet med andre vesteuropeiske land. Siden begynnelsen av 1980-tallet har cirka 75 prosent husholdninger eid boligen de bor i. Det har vært veldig liten endring i andelen boligeiere her til lands de siste 42 årene.
Den høye eierandelen i Norge sies å være historisk og kulturelt betinget. Professor i historie May-Brith Ohman Nielsen påpeker at Norge har historisk vært fullt av små selvstendige bønder og fiskere. Det står sterkt i norsk kultur at vi bestemmer over egen gård og grunn og driver det som en egen bedrift, antyder hun. Dessuten mener Bjørn Erik Øye, boligekspert i Prognosesenteret, at den høye andelen boligeiere kan ha sammenheng med en sen oppstart av urbanisering og et hovedsakelig spredt og ruralt bosettingsmønster tidligere i Norge.
Den norske boligpolitikken har også bidratt til at boligeiere har dominert det norske boligmarkedet. Etter andre verdenskrig valgte staten å avskaffe boligmangelen gjennom en satsing på selveide eneboliger på landsbygda og kooperativt felleseie i byene. Dette valget skilte Norge seg fra de fleste andre vesteuropeiske land, inkludert Sverige og Danmark, som bygget opp store offentlige utleiesektorer på 1950- 60- og 70-tallet.
I tillegg fikk boligeiere gunstige fordeler slik som direkte statlige støtte, fradragsrett for gjeldsrenter og lav boligbeskatning. Som et resultat hadde Norge en høyere andel selveiere enn de fleste europeiske land. Eierandelen vokste fra omtrent 51 prosent i 1945 til omtrent 70 prosent i 1980. Den eierorienterte boligpolitikken etter andre verdenskrig var i tråd med norsk tradisjon og eierstruktur. Denne politikken har i stor grad definert den nåtidige disposisjonsstrukturen i Norge.
At alle skal bo trygt og godt, er et mål for regjeringen. En trygg bosituasjon har positive innvirkninger på livskvaliteten, og gjør det lettere å ta imot og nyttiggjøre seg velferdstjenester, gjennomføre utdanning, delta i arbeidslivet og forebygge kriminalitet. Av denne grunnen er boligpolitikk en viktig del av regjeringens brede velferdspolitikk og innsats mot fattigdom. Sammen med utdanning, helse og arbeid, er bolig et av de grunnleggende godene i velferdssamfunnet.
Gjennom den sosiale boligpolitikken, skal myndighetene forebygge at folk får boligproblemer. I nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken for periode 2021-2024 har regjeringen fastsatt fire mål for å forsterke innsatsen i perioden, hvorav det første er at flere skal kunne eie egen bolig. Regjeringen påpeker at det å eie egen bolig gir økonomisk trygget, noe som ofte går i arv mellom generasjonene. «I tillegg er forutsetningene for stabile og trygge boforhold større for de som eier enn for de som leier bolig». Imidlertid gjør regjeringen også en innsats for at leie skal være et trygt alternativ.
Eiervennlighet fra myndighetenes side kommer også til uttrykk gjennom fortsettelsen av fordeler i skattesystemer. Boligeiere er fortsatt begunstiget gjennom fradragsrett for gjeldsrenter, moderat formuesbeskatning og fravær av gevinstbeskatning. Den norske boligbeskatningen var tidligere i år en offentlig debatt, da NHO støttet Skatteutvalgets forslag fra i fjor om å innføre skatt på fordelen av å bo i egen bolig. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fastslår at regjeringen er sterkt imot å øke boligbeskatningen, fordi det er viktig at flest mulig eier boligen sin, og at det skal være trygghet rundt det.
I samme retning ønsker vi i Address å gi flere mulighet til å realisere drømmen om egen bolig, noe som har drevet oss til å utvikle vår leie-til-eie-ordning. Et eget hjem gir økonomisk stabilitet og bedre sosial integrering, og øker trygghetsfølelsen og fremtidstroen. Med andre ord vil det å bo i en egen eid bolig skape tilgang til et bærekraftig liv.
I tillegg ønsker vi gjennom vår løsning å jevne ut ulikheter i vårt samfunn. Boligen er en vesentlig finansiell eiendel og en foretrukket spareform. At flere har mulighet til å eie sin egen bolig betyr at flere har tilgang til en viktig kilde til verdiskaping. Dette vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet.
Ved å gjøre det mulig for flere å eie sitt eget hjem gjennom en leie-til-eie-ordning, skal vi bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål 10 som har som mål å redusere ulikhet i og mellom land, og bærekraftsmål 11 som har som mål å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
Kilder: Eiendom Norge, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, SSB, NRK, DNB, Jardar Sørvoll
