Norske boligpriser sank i juni

For første gang i år falt boligprisene på månedsbasis i Norge. Eksperter konstaterer at den sterke oppgangen i rentene begynner å slå igjennom i boligprisene og vil fortsette med det fremover. Dette fallet kan være begynnelsen på en reise med nedgang i boligprisene her til lands, på kort sikt.

 

Den tredje dagen i hver måned publiserer Eiendom Norge boligprisstatistikk, som er utarbeidet av Eiendomsverdi AS. Boligpris statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og FINN, og omfatter boliger som er annonsert på FINN, som er om lag 70 prosent av alle omsatte bruktboliger i Norge i løpet av et år.

 

Boligmarkedssituasjonen i juni

 

Ifølge statistikken falt boligprisene 1,2 prosent fra mai til juni. Korrigert for sesongvariasjoner sank prisene med 0,5 prosent. Det er vanlig at boligprisene faller i juni, men en sesongjustert utvikling på minus 0,5 prosent indikerer en svak trend, ifølge Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge. Fra årsskiftet til mai hadde boligprisene steget hver måned og tatt seg opp til 7,7 prosent, noe som gjorde at boligprisene i Norge var på sitt høyeste nivå noensinne. Etter juni-tallene ender vi med en oppgang på 6,4 prosent i første halvdel av 2023.

 

Eiendom Norge-sjefen påpeker at det vitner om et sunt og velfungerende boligmarked i Norge. Til tross for en svak utvikling i boligprisene, forblir det høy aktivitet i boligmarkedet. Antall eiendomstransaksjoner er høyt i alle områder i Norge. I tillegg er det både i juni og så langt i år solgt flere boliger enn på samme tid i 2022:

 

I juni ble det solgt 11.183 boliger i Norge, noe som er 2,8 prosent flere enn tilsvarende måned i fjor.

Så langt i år er det solgt 50.774 boliger i Norge, noe som er 2,2 prosent flere enn i samme periode i fjor.

 

Statistikken viser også en økning i utbudet av boliger gjennom juni. I juni ble det lagt ut 12.819 boliger for salg her til lands, hele 13,5 prosent flere enn på samme tid i fjor. Som følge av dette er det nå bedre balanse i bruktboligmarkedet enn hva vi har hatt tidligere i 2023. Så langt i år er det lagt ut 56.784 boliger i Norge, noe som er 5,2 prosent flere enn i samme periode i 2022. Som normalt har antall usolgte boliger per dag steget gjennom juni. Likevel er dette antallet lavere enn tilsvarende måned i 2019.

 

Andre nøkkeltall i boligpris statistikken inkluderer:

I juni tok det i gjennomsnitt 30 dager å selge en bolig, ned fra 35 dager i mai. Kortest salgstid hadde Oslo med 19 dager. Lengst salgstid hadde Tromsø med 57 dager.

Sterkest sesong korrigert prisutvikling i juni hadde Hamar med Stange hvor prisene var uendret.

Svakest sesong korrigert prisutvikling hadde Follo med en sesong korrigert nedgang på 2,3 prosent.

Den sterkeste utviklingen så langt i 2023 har Kristiansand og Stavanger med omegn med en oppgang på 11 og 10,3 prosent. Svakest utvikling så langt i år har Tromsø med en oppgang på 3,1 prosent.

 

Starter nå en reise med nedgang i boligprisene?

 

Eiendom Norge-sjefen anslår at de sterke oppgangen i rentene vil påvirke boligprisene i tiden som kommer. I andre halvår vil mye av den sterke oppgangen i boligprisene i første halvår korrigeres, spår Lauridsen. «De økte rentene virker med en stor treghet i økonomien og med ytterligere renteøkning nå i juni og flere til høsten vil boligprisutviklingen bli svakere», antyder han.

 

Langs samme linjen anslår sjeføkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken og seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets at fallet i juni er bare starten på en reise med nedgang i boligprisene. De spår at de siste renteøkningene og ventede hevinger til høsten fremover vil sette sterke preg på boligprisutviklingen, og boligprisene i Norge vil fortsette å falle, mener de. Likevel tror Midtgaard og sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ikke at juni-tallene vil hindre Norges Bank i å fortsette med renteheving i tiden som kommer.

 

Norges Bank slo til med dobbel renteheving i juni

 

Tidligere i juni kunngjorde Norges Banken dobbel renteøkning og hevet styringsrenten til 3,75 prosent, som er det høyeste siden oktober i 2008. Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Siden august i 2021 har renten blitt hevet 11 ganger fra historisk lave 0,00 prosent for å kjøle ned økonomien, slik at målet om lav og stabil prisvekst kan komme innen rekkevidde. Så langt i år har renten blitt satt opp 4 ganger, fra 2,75 prosent til 3,75 prosent.

 

Beslutningen om dobbel renteheving er Norges Banks tiltak for å oppnå målet for pengepolitikken, som er at inflasjonen skal komme ned mot 2 prosent. Så langt i 2023 har vi sett en vedvarende økning av prisene her til lands, og konsumprisveksten ligger på 6,7 prosent i mai, som er klart høyere enn målet. Norges Bank mener at rentehevingen er nødvendig for at priser og lønninger ikke skal fortsette å stige raskt. Styringsrentens fremtidige utvikling vil være avhengig av den økonomiske utviklingen. Slik Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, ser banken for seg at renten vil mest sannsynlig øke til 4,25 i løpet av høsten.

Sterke utslag på boliglånstakere og boligmarkedet

 

Denne renteøkningen vil føre til økte lånekostnader. Norges Bank anslår at boliglånsrenten vil stige etter hvert som styringsrenten settes videre opp, og øke til om lag 5,4 prosent i løpet av 2024. Ifølge NRKs rentekalkulator vil et boliglån på 2 millioner med rentenivået på 4,5 prosent og 25 års nedbetalingstid koste boligeiere 1046 kroner ekstra i måneden, hvis utlånsrenten øker til nivået som Norges Bank anslår. I tillegg anslår Norges Bank at andel av renteutgifter i inntekt etter skatt, såkalt rentebelastning, vil øke fra 9 prosent i år til 10 prosent neste år, som er den høyeste rentebelastningen siden tidlig på 1990-tallet.

 

Med andre ord vil økningen i styringsrenten medføre at husholdningene må bruke mer av sine inntekter på renteutgifter fremover. Økte lånekostnader, sammen med økte priser generelt vil føre til at boliglånstakere får en strammere økonomi og redusert kjøpekraft.

 

Norges Banks dobbelt heving vil i tillegg få sterke effekter på boligmarkedet. Som eksperter påpeker, har renteøkningene begynt å ha innvirkning på boligprisutviklingen og vil fortsette med det i tiden som kommer. Dessuten vil renteøkningen gi store konsekvenser for boligtilbudet i Norge. Marte Herje Strømme, analytiker og bolig ekspert i Prognosesenteret, antyder at dobbelt hevingen kan ramme boligmarkedet hardere enn noen gang. Hun forklarer at salget og igangsetting av nye boliger allerede er historisk lavt, og økninger i styringsrenten vil føre til at enda færre nyboligprosjekter blir mulige å gjennomføre. Rentehevingen vil dermed påvirke boligtilbudet i lang tid. Dette bidrar i sin tur til en prispress i markedet.

 

Leie til eie ordning - en god løsning og mulighet

 

I en situasjon hvor renteutgifter spiser mye av disponibel inntekt og boligmarkedet svinger med lavt boligtilbud, kan vår leie til eie modell være en unik og god løsning for å komme inn på boligmarkedet. Med vår leie til eie har du en mulighet til å tenke mindre på det svingende boligmarkedet:

 

Du starter med å leie boligen av oss. Derfor kan du vente med boliglånet, noe som er fordelaktig i tiden som kommer når rentebelastningen anslås å øke til den høyeste siden tidlig på 1990-tallet.

Du som kunde skal kunne kjøpe boligen senere og til en forhåndsavtalt pris. Dette betyr at du har en konkret kjøpspris å forholde deg til, og du slipper budrunder. Du kan også eie boligen sammen med oss, og kjøpe andeler av boligen underveis når det passer deg.  

 

Vi utvikler vårt leie til eie tilbud slik at flere kan oppnå drømmen om å eie sin egen bolig. I en tid hvor usikkerheten er stor og privatøkonomien er under sterkt press, fremstår vår leie til eie modell som en god alternativ til å komme inn på boligmarkedet. Privatpersoner har få muligheter til å tilpasse seg svært langsiktige og svingende markeder. Leie-til-eie gir deg mulighet til å ta del i boligmarkedet før du evner å møte egenkapitalkravet og kjøpe din drømmebolig. Med leie-til-eie kan du komme inn på boligmarkedet uten å måtte bekymre deg for mye om store svingninger i boligmarkedet.

Kilder: Eiendom Norge, E24, Dagens Næringsliv, Norges Bank

Relaterte innsikter

No items found.